Loggbok for høstturen 2011

Ut................:      Lavrion 28.10
Inn...............:      Alimos    5.11

Skipper…...:       Erik
Coskipper....:      Odd
Crew………:      Erik S
                            Sølvi

Etter at de fleste har satt båten på land i Norge tar vi turen til Hellas igjen får årets siste seilas. Det var spennende å ha møtepunkt med coskipper Odd på Gardermoen ettersom jeg ikke ante hvordan han ser ut, men han hadde iført seg skipperlue så det gikk jo greit. Turen nedover gikk via München denne gangen og foreløp etter planen. Vel framme på hotell Seaview tok vi oss en spasertur i shoppingstrøket i Glyfada og spiste litt kylling på en av restaurantene – som det for øvrig var mange av. Odd hadde glemt “båtførerbeviset” sitt hjemme i Alta, så vi måtte sette i gang et apparat for å få det fakset nedover. Krysser fingra…

Odd og jeg skulle prøve bussen til Lavrion og fikk opplyst av hotellet at det gikk buss til Sounio fra et stopp rett ned for hotellet. Der sto vi og venta ei stund, men etter hvert dukka det opp en som skulle ta E22 og mente det var eneste sjangs å ta den bussen til Saronida og satse på buss videre derfra. Det prøvde vi og om bord på bussen fikk vi ikke betalt, så det kosta i allefall ingenting. I Saronida spurte jeg etter buss videre og vi stilte oss opp på ei busslomme for å vente. Etter en halvtime kom det en fyr ruslende og mente vi heller burde vente i ei busslomme lenger sør, så da gikk vi dit. Ingen buss… Etter hvert begynte vi å bli litt lei og Odd klagde på knærne, så jeg la skipssekken hans oppå trillebaggen og gikk bort og praia en drosje. Den tok oss til Lavrion for 25 Euro, så det var vel greit nok.

I Lavrion blåste det solid og vi ga oss til å vente på båten. I mellomtiden spiste vi fisk på en Taverna rett ved båten – ganske OK. I femtida var båten klar og vi fikk sjekket ut omtrent samtidig med at Erik og Sølvi dukket opp i taxi fra flyplassen. Innsjekkinga gikk greit og de lagde noe fiksfakspapir slik at Odd kunne figurere som co-skipper. Så var det en bekymring mindre. Båten var stort sett grei, bortsett fra at noen hadde rappa fenderne og erstatta dem med “jollefendre”.  Jeg måtte også be om ekstravask på fremre bad. Nomicos hadde satt på noen rustfrie lister for å beskytte mot slitasje fra revelina på forseilet, men hadde pinadø greid å bruke skruer som stakk opp av forsenkinga. Hvor tar de det fra..

Vi kom oss i butikken og handla inn litt mat og drikke og i sjutida var vi nokså klare med alt. Vi havna da på en bar like ved båten som til tross for varmelampene var ganske kjølig i blåsten.  

          

Søndag blåste det fortsatt hatter og høy (liten kuling) og skipper anbefalte sightseeing i stedet for  seiling. Mannskapet hadde ingen innvendinger, så etter forkost bega vi oss på leting etter en buss til Sounio – hvilket viste seg å være lett match. Bussen bragte oss rett til inngangen til tempelruinene som viste seg å være vel så imponerende fra land som fra sjøen. Etter en god (og relativt dyr) lunsj på restauranten til museet bar det hjemover med buss. Skipper gikk foran om bord med selvsikker mine, men etter et kvarters kjøring begynte mannskapet å mislike retningen. Sjåføren kunne bekrefte at bussen vil bringe oss til Athen langs rivieraen, men heldigvis møtte vi straks etterpå motgående buss som han klarte å stoppe for oss. Dette var den riktige og vi kom tilbake etter et kort “rutemessig opphold” foran inngangen til museet.

Etter at vi hadde sjekket ut at fetaosten på butikken var gresk og ikke dansk kunne vi tilbringe resten av dagen i ro med litt mat og litt hvitvin. Dessverre var det såpass vind at vi opplevde Lavrion som litt for kald.

Mandag morgen var det klart for seilas og vinden hadde løyet til frisk bris. Vi satte en drøy meter på hvert av seilene for å begynne litt pent og øke etter hvert. Vel utenfor moloen fikk vi sjøen og vinden inn bakfra, så det ble litt opp og ned. Vinden var 12-15 m/s, dvs. liten kuling. Skipper holdt stålgenoaen i gang og seilføringen liten til vi kom syd om Sounio for å gjøre pinen kort for skårungene. Her satte vi noe mer duk og stoppet motoren. Erik, tryslingen fikk overta roret mens Sølvi og co-skipper – som av sikkerhetshensyn var kommandert i ro innerst mot skottet – hadde sikret seg med sjøsykepiller. Det ble en fin seilas over fjorden, selv om det ble noen sjøer som rørte oss litt. Til å begynne med hadde vi fart 8-9 knop, men vinden avtok utover dagen. Da vi nærmet oss Poros var vinden nede i 6 m/s og vi brukte vel ca. 4 timer på overfarten som var drøyt 30 nM.

Innseiling til Poros 31. oktober 2011

I Poros la vi oss med hekken til litt syd for Oasis, ved siden av en B42 som viste seg å være eid av en hyggelig kar fra Fredrikstad. Han hadde fått fridd ut båten etter fem års charter og båten så helt OK ut. Michael tok i mot oss som vanlig og  vi lovte dyrt og hellig å komme på lunsj. Lunsjen ble fiskesuppe som smakte veldig godt. Jeg slapp mannskapet løs på Poros by og de ga uttrykk for at de var fornøyd med byen.  Middagen spiste vi også hos Michael. Dvs. alle untatt co-skipper som var ute på misjonsmarkene. Vi traff en svenske som satt og frøs utenfor rekkevidde av propanvarmeren og vi inviterte ham til bordet vårt. Han kunne fortelle at han hadde seilt i Hellas i 11 år og hadde en B38 liggende i Poros. Nå hadde han seilt siden mai og kjerringa reiste hjem i september etter å ha stillt ultimatum om henne eller båten. Bosse var en hyggelig kar og kunne bl.a fortelle mer om vårt bekjentskap med Ola Dunk fra i sommer. Odd dukket etter hvert opp og begynte også å spørre ut svensken. De hadde visst også et sammentreff inne på veg til toalettet – Bosse kom helt himmelfallen ut og fortalte at Odd hadde velsignet ham ved pissoaret og han var litt usikker på hvordan han skulle tolke det. Vi kunne berolige med at alt var i orden så vi unngikk slåssing.

Crewet på B42’en ved siden av. Skipper/eier nr. 2 fra venstre. Piperøykeren var opprinnelig fra Helgøya og hadde reist med Kvikk’en i sin barndom.

Tilbake i båten kunne vi nyte livlig trekkspillmusikk fra B42’en. Gutta hadde med seg både trekkspill og fele og etter eget utsagn også oppblåsbar kontrabass. Vi følte oss hensatt til Hvaler for en stakket stund.

Vi bestemte oss for å drøye det litt utover dagen for å nyte det fine sommerværet (22 grader) i Poros. Crewet bega seg på shopping og skipper gjorde seg en runde rundt den indre halvøya. Vi kastet fortøyningene i 11-tida etter å kjøpt med oss noen croissanter til kaffekos i den vika som er i stredet inn til Limin Poros. Her ble det også anledning for co-skipper til å gjøre turens eneste bad fra båten, bortsett fra det fridykket en sur og amper skipper gjorde i havna i Lavrion for å redde kamerabatteriet til samme co-skipper. Vanntemperaturen var for øvrig helt på høyden, ca. 22 grader. Imidlertid var det såpass surt i vinden at vått hår ikke var veldig fristende.

Vel i gang igjen la vi ut rundt Methanahalvøya til Vathy. Det var ganske drøyt rundt og det var ikke så mye vind. I Vathiu var vi den eneste seileren og vi kunne velge og vrake langs kaia som antagelig hadde plass til ca. 10 seilbåter. Avstanden til tavernaen var ca. 1,80 som vel er småpent. Imidlertid lot skipper seg friste til en Mythos hos naboetavernaen som hadde de mest prangende skiltene om fri

Fortøyd i Vathy

wifi. Verten rigget bord og stoler på kaia (se bildet). Etter en rolig stund bega Erik S seg ut for å hilse på de innfødte og kom i godt inngrep med damen med den nærmeste tavernaen. Hun kunne by på både god mat, peiskos og innedusj så vi satset på middag der. Det viste seg å være et svært godt valg. Hun hadde også hjemmelaget vin av alle tre slag som vi måtte smake på. Dermed ble det en ganske belivet aften og ikke veldig egnet for skriftlig referat for skippers del som hadde visse problemer med dialogen med sin nærmeste underordnede. Maten var imidlertid fortreffelig,  vi fikk bl.a noen gode mintboller til forrett og kebab som var særdeles velsmakende. Co-skipper bestillte ei bøtte med fisk og måtte be om doggybag for å klare med alt. Dette kom bryggekattene til gode som fikk spesielt god kveldsmat denne kvelden.

Morgenen opprant med eggerøre fra byssa og god frokost på akterdekket. Planen var nå å seile videre til Palea Epidavros og det gjorde vi. Vinden var fin og vi hadde god fart over strekningen som var “bare” 15 nM. I Epidavros la vi oss i passe ærbødig avstand fra en 50 fots dieselcruiser og gikk på brygga for en kaffe. Etter kaffen praiet vi en taxi som kjørte oss til det gamle amfiteateret. Her viste det seg at det var mer enn vi visste fra før med ruiner etter kurbad, hospital og tempel fra ca. 500 f.kr. Nærmest en liten kikk på litt av legehistoriens historie med en blanding av religiøs helbredelse, naturmedisin og kirurgi.

Natten i Epidavros ble ikke skippers beste natt fordi vinden var østlig og so rett inn havna. Det gjorde det skummelt å legge seg til å sove, men etter å ha strammet ankerkjettingen og flyttet oss en meter ut fra kai fikk jeg da sovet litt. Morgenfrisk og behagelig tok skipper seg til bakeren og for å skaffe ferskt brød til frokost. Vi la ut fra Epidavros med kurs på kryss omtrent mot nordkysten av Methana, men etter hvert slo vi oss nordover slik at vi seilte nord for Agistri. Fin vind fra NNØ – 6-8 m/s – hele turen. Vi la til kai i Aigina i totida og gikk i land for en kaffekopp. Jeg kjøpte også en pistasjyoughurt som var helt nydelig. Systemet for strøm i Aigina er litt anneledes i og med at en kjøper (pant) et nøkkelkort og betaler etter forbruk. Vi betalte fem euro for 2/3 døgn tilkoblet. Det ble litt rusling i gågata og litt shopping. Middag på samme plassen som sist – veldig godt og litt annerledes enn på andre spisesteder i Hellas. Litt mer tapasaktig.

Fredag morgen var siste seildag og vi beundret først nabobåtenes avanserte ankerheising. De hadde lagt seg på kryss og tvers og brukte røsk og riv for å komme løs. Forferdelig!!

Vi satte seil og hadde lenge fin seilas på kryss i ca. 8 m/s nordavind. Sågar dreide vinden litt på nordvest slik at vi hadde kurs rett på Marina Alimos. Etter hvert døde vinden ut så det ble å gå for motor en time på slutten. Derfor benyttet jeg anledningen til å slenge innom vika sør for Pireus for å se på båthavnene der fra sjøsiden. Ikke så mue å se på egentlig, en må vel helt inn for å glane. Ferden gikk videre til Marina Alimos hvor vi ble godt mottat. Det ble relativt lite dieselbruk denne gangen, delvis pga bare 5 dager i sjøen, men også fordi vi hadde bra med vind. Lørdag ble det tur til Athen med Akropolis. Ikke noe bråk i Athen, men god stemning og mye lørdagstrafikk.

Innseiling Aigina

Thanasis Taverna, Monastiraki

Grytidlig søndag morgen tok vi taxi til flyplassen som vi betalte 45 euro for. Meget behagelig. Flyet hjem gikk på skinner, selv en trang SAS-maskin fra Frankfurt greide ikke å ødelegge inntrykket.