Ut................: Lavrion 28.10
Inn...............: Alimos 5.11
Skipper…...: Erik
Coskipper....: Odd
Crew………: Erik S
Sølvi
Coskipper....: Odd
Crew………: Erik S
Sølvi
Etter at de fleste har satt båten på land i Norge tar vi
turen til Hellas igjen får årets siste seilas. Det var spennende å ha møtepunkt
med coskipper Odd på Gardermoen ettersom jeg ikke ante hvordan han ser ut, men
han hadde iført seg skipperlue så det gikk jo greit. Turen nedover gikk via
München denne gangen og foreløp etter planen. Vel framme på hotell Seaview tok
vi oss en spasertur i shoppingstrøket i Glyfada og spiste litt kylling på en av
restaurantene – som det for øvrig var mange av. Odd hadde glemt
“båtførerbeviset” sitt hjemme i Alta, så vi måtte sette i gang et apparat for å
få det fakset nedover. Krysser fingra…
Odd og jeg skulle prøve bussen til Lavrion og fikk opplyst
av hotellet at det gikk buss til Sounio fra et stopp rett ned for hotellet. Der
sto vi og venta ei stund, men etter hvert dukka det opp en som skulle ta E22 og
mente det var eneste sjangs å ta den bussen til Saronida og satse på buss
videre derfra. Det prøvde vi og om bord på bussen fikk vi ikke betalt, så det
kosta i allefall ingenting. I Saronida spurte jeg etter buss videre og vi
stilte oss opp på ei busslomme for å vente. Etter en halvtime kom det en fyr
ruslende og mente vi heller burde vente i ei busslomme lenger sør, så da gikk
vi dit. Ingen buss… Etter hvert begynte vi å bli litt lei og Odd klagde på
knærne, så jeg la skipssekken hans oppå trillebaggen og gikk bort og praia en
drosje. Den tok oss til Lavrion for 25 Euro, så det var vel greit nok.
I Lavrion blåste det solid og vi ga oss til å vente på
båten. I mellomtiden spiste vi fisk på en Taverna rett ved båten – ganske OK. I
femtida var båten klar og vi fikk sjekket ut omtrent samtidig med at Erik og
Sølvi dukket opp i taxi fra flyplassen. Innsjekkinga gikk greit og de lagde noe
fiksfakspapir slik at Odd kunne figurere som co-skipper. Så var det en
bekymring mindre. Båten var stort sett grei, bortsett fra at noen hadde rappa
fenderne og erstatta dem med “jollefendre”. Jeg måtte også be om ekstravask på fremre bad.
Nomicos hadde satt på noen rustfrie lister for å beskytte mot slitasje fra revelina
på forseilet, men hadde pinadø greid å bruke skruer som stakk opp av
forsenkinga. Hvor tar de det fra..
Vi kom oss i butikken og handla inn litt mat og drikke og i
sjutida var vi nokså klare med alt. Vi havna da på en bar like ved båten som
til tross for varmelampene var ganske kjølig i blåsten.
Søndag blåste det fortsatt hatter og høy (liten kuling) og skipper anbefalte sightseeing i stedet for seiling. Mannskapet hadde ingen innvendinger, så etter forkost bega vi oss på leting etter en buss til Sounio – hvilket viste seg å være lett match. Bussen bragte oss rett til inngangen til tempelruinene som viste seg å være vel så imponerende fra land som fra sjøen. Etter en god (og relativt dyr) lunsj på restauranten til museet bar det hjemover med buss. Skipper gikk foran om bord med selvsikker mine, men etter et kvarters kjøring begynte mannskapet å mislike retningen. Sjåføren kunne bekrefte at bussen vil bringe oss til Athen langs rivieraen, men heldigvis møtte vi straks etterpå motgående buss som han klarte å stoppe for oss. Dette var den riktige og vi kom tilbake etter et kort “rutemessig opphold” foran inngangen til museet.
Etter at vi hadde sjekket ut at fetaosten på butikken var
gresk og ikke dansk kunne vi tilbringe resten av dagen i ro med litt mat og
litt hvitvin. Dessverre var det såpass vind at vi opplevde Lavrion som litt for
kald.
Mandag morgen var det klart for seilas og vinden hadde løyet
til frisk bris. Vi satte en drøy meter på hvert av seilene for å begynne litt
pent og øke etter hvert. Vel utenfor moloen fikk vi sjøen og vinden inn bakfra,
så det ble litt opp og ned. Vinden var 12-15 m/s, dvs. liten kuling. Skipper
holdt stålgenoaen i gang og seilføringen liten til vi kom syd om Sounio for å
gjøre pinen kort for skårungene. Her satte vi noe mer duk og stoppet motoren. Erik,
tryslingen fikk overta roret mens Sølvi og co-skipper – som av sikkerhetshensyn
var kommandert i ro innerst mot skottet – hadde sikret seg med sjøsykepiller.
Det ble en fin seilas over fjorden, selv om det ble noen sjøer som rørte oss
litt. Til å begynne med hadde vi fart 8-9 knop, men vinden avtok utover dagen.
Da vi nærmet oss Poros var vinden nede i 6 m/s og vi brukte vel ca. 4 timer på
overfarten som var drøyt 30 nM.
Innseiling til Poros 31. oktober 2011
I Poros la vi oss med hekken til litt syd for Oasis, ved siden av en B42 som viste seg å være eid av en hyggelig kar fra Fredrikstad. Han hadde fått fridd ut båten etter fem års charter og båten så helt OK ut. Michael tok i mot oss som vanlig og vi lovte dyrt og hellig å komme på lunsj. Lunsjen ble fiskesuppe som smakte veldig godt. Jeg slapp mannskapet løs på Poros by og de ga uttrykk for at de var fornøyd med byen. Middagen spiste vi også hos Michael. Dvs. alle untatt co-skipper som var ute på misjonsmarkene. Vi traff en svenske som satt og frøs utenfor rekkevidde av propanvarmeren og vi inviterte ham til bordet vårt. Han kunne fortelle at han hadde seilt i Hellas i 11 år og hadde en B38 liggende i Poros. Nå hadde han seilt siden mai og kjerringa reiste hjem i september etter å ha stillt ultimatum om henne eller båten. Bosse var en hyggelig kar og kunne bl.a fortelle mer om vårt bekjentskap med Ola Dunk fra i sommer. Odd dukket etter hvert opp og begynte også å spørre ut svensken. De hadde visst også et sammentreff inne på veg til toalettet – Bosse kom helt himmelfallen ut og fortalte at Odd hadde velsignet ham ved pissoaret og han var litt usikker på hvordan han skulle tolke det. Vi kunne berolige med at alt var i orden så vi unngikk slåssing.
Crewet på B42’en ved siden av. Skipper/eier nr. 2 fra venstre. Piperøykeren var opprinnelig fra Helgøya og hadde reist med Kvikk’en i sin barndom.
Tilbake i båten kunne vi nyte livlig trekkspillmusikk fra
B42’en. Gutta hadde med seg både trekkspill og fele og etter eget utsagn også
oppblåsbar kontrabass. Vi følte oss hensatt til Hvaler for en stakket stund.
Vi bestemte oss for å drøye det litt utover dagen for å nyte
det fine sommerværet (22 grader) i Poros. Crewet bega seg på shopping og
skipper gjorde seg en runde rundt den indre halvøya. Vi kastet fortøyningene i
11-tida etter å kjøpt med oss noen croissanter til kaffekos i den vika som er i
stredet inn til Limin Poros. Her ble det også anledning for co-skipper til å
gjøre turens eneste bad fra båten, bortsett fra det fridykket en sur og amper
skipper gjorde i havna i Lavrion for å redde kamerabatteriet til samme
co-skipper. Vanntemperaturen var for øvrig helt på høyden, ca. 22 grader.
Imidlertid var det såpass surt i vinden at vått hår ikke var veldig fristende.
Vel i gang igjen la vi ut rundt Methanahalvøya til Vathy.
Det var ganske drøyt rundt og det var ikke så mye vind. I Vathiu var vi den
eneste seileren og vi kunne velge og vrake langs kaia som antagelig hadde plass
til ca. 10 seilbåter. Avstanden til tavernaen var ca. 1,80 som vel er småpent.
Imidlertid lot skipper seg friste til en Mythos hos naboetavernaen som hadde de
mest prangende skiltene om fri
Fortøyd i Vathy
wifi. Verten rigget bord og stoler på kaia (se bildet).
Etter en rolig stund bega Erik S seg ut for å hilse på de innfødte og kom i
godt inngrep med damen med den nærmeste tavernaen. Hun kunne by på både god
mat, peiskos og innedusj så vi satset på middag der. Det viste seg å være et
svært godt valg. Hun hadde også hjemmelaget vin av alle tre slag som vi måtte
smake på. Dermed ble det en ganske belivet aften og ikke veldig egnet for skriftlig
referat for skippers del som hadde visse problemer med dialogen med sin
nærmeste underordnede. Maten var imidlertid fortreffelig, vi fikk bl.a noen gode mintboller til forrett
og kebab som var særdeles velsmakende. Co-skipper bestillte ei bøtte med fisk
og måtte be om doggybag for å klare med alt. Dette kom bryggekattene til gode
som fikk spesielt god kveldsmat denne kvelden.
Morgenen opprant med eggerøre fra byssa og god frokost på akterdekket. Planen var nå å seile videre til Palea Epidavros og det gjorde vi. Vinden var fin og vi hadde god fart over strekningen som var “bare” 15 nM. I Epidavros la vi oss i passe ærbødig avstand fra en 50 fots dieselcruiser og gikk på brygga for en kaffe. Etter kaffen praiet vi en taxi som kjørte oss til det gamle amfiteateret. Her viste det seg at det var mer enn vi visste fra før med ruiner etter kurbad, hospital og tempel fra ca. 500 f.kr. Nærmest en liten kikk på litt av legehistoriens historie med en blanding av religiøs helbredelse, naturmedisin og kirurgi.
Natten i Epidavros ble ikke skippers beste natt fordi vinden var østlig og so rett inn havna. Det gjorde det skummelt å legge seg til å sove, men etter å ha strammet ankerkjettingen og flyttet oss en meter ut fra kai fikk jeg da sovet litt. Morgenfrisk og behagelig tok skipper seg til bakeren og for å skaffe ferskt brød til frokost. Vi la ut fra Epidavros med kurs på kryss omtrent mot nordkysten av Methana, men etter hvert slo vi oss nordover slik at vi seilte nord for Agistri. Fin vind fra NNØ – 6-8 m/s – hele turen. Vi la til kai i Aigina i totida og gikk i land for en kaffekopp. Jeg kjøpte også en pistasjyoughurt som var helt nydelig. Systemet for strøm i Aigina er litt anneledes i og med at en kjøper (pant) et nøkkelkort og betaler etter forbruk. Vi betalte fem euro for 2/3 døgn tilkoblet. Det ble litt rusling i gågata og litt shopping. Middag på samme plassen som sist – veldig godt og litt annerledes enn på andre spisesteder i Hellas. Litt mer tapasaktig.
Fredag morgen var siste seildag og vi beundret først
nabobåtenes avanserte ankerheising. De hadde lagt seg på kryss og tvers og
brukte røsk og riv for å komme løs. Forferdelig!!
Vi satte seil og hadde lenge fin seilas på kryss i ca. 8 m/s
nordavind. Sågar dreide vinden litt på nordvest slik at vi hadde kurs rett på
Marina Alimos. Etter hvert døde vinden ut så det ble å gå for motor en time på
slutten. Derfor benyttet jeg anledningen til å slenge innom vika sør for Pireus
for å se på båthavnene der fra sjøsiden. Ikke så mue å se på egentlig, en må
vel helt inn for å glane. Ferden gikk videre til Marina Alimos hvor vi ble godt
mottat. Det ble relativt lite dieselbruk denne gangen, delvis pga bare 5 dager
i sjøen, men også fordi vi hadde bra med vind. Lørdag ble det tur til Athen med
Akropolis. Ikke noe bråk i Athen, men god stemning og mye lørdagstrafikk.
Thanasis Taverna, Monastiraki
Grytidlig søndag morgen tok vi taxi til flyplassen som vi betalte 45 euro for. Meget behagelig. Flyet hjem gikk på skinner, selv en trang SAS-maskin fra Frankfurt greide ikke å ødelegge inntrykket.
